Evalill Bølstad døde 15. juni 2024, etter å ha vært syk i et drøyt år. Hun ble 53 år.

Siden 2012 arbeidet hun som førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved Psykologisk institutt (PSI), Universitetet i Oslo. Før det var hun forsker ved Folkehelseinstituttet og Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region øst og sør. Hun har også arbeidet klinisk med barn, unge og deres familier. Doktorgraden hennes fra 2008 handlet om emosjonelle vansker hos barn og unge. Hun brakte foreldreveiledningsprogrammet Tuning in to Kids til Norge, og ledet forskningsprosjektet Norwegian Tuning in to Kids fram til hun ble syk.

Som universitetslærer var Evalill engasjert og inspirerende. På minnesamlingen ved PSI i oktober, sa en av studentene at Evalill var akkurat en slik psykolog som man får lyst til å bli. I tillegg til å undervise i utviklingspsykologi var hun sentral i oppbyggingen av den profesjonsbyggende «søylen» i undervisningsprogrammet for profesjonsstudentene. Søylen går ut på at studentene gjennom hele studiet skal få erfaring med ulike praktiske problemstillinger, etiske dilemmaer og selvrefleksjon knyttet til det å ha en profesjonell rolle i møte med enkeltmennesker, grupper og i samfunnet.

I tillegg til å være smart, var Evalill iøynefallende pen og kul. Hun kunne også være varm og nær. Hun hadde omtanke for mennesker rundt seg. Om vi for eksempel skulle ta et glass før julebordet, var hun den som passet på å invitere med gjesteforskere, som kanskje ikke hadde noen å slå følge med.

I 2016–2019 var Evalill medlem av styret ved PSI. Det var i denne perioden at den såkalte klinikkstriden foregikk. Evalill sto i den stormen med integritet. Fra klinisk fagavdeling var det godt å vite at vi hadde pålitelige støttespillere i styret. Evalill tenkte klart og argumenterte tydelig. Samtidig klarte hun å vise respekt, lytte og kommunisere godt, også med dem hun var uenig med.

Evalill giftet seg med Bendik i august 2021, først med et lite korona-bryllup på svabergene ved hytta i Stavern, og så med stor fest på Sagene i august 2022. Kjærligheten var så sterk, og de skulle fått mange flere år sammen. Evalill hadde en stor, fin flokk som hun brydde seg om. Aller først og fremst barna: Amalie, Birk og Falk, men også mor, søster, bonusbarn, og mange gode venner, kolleger og studenter. Evalill hadde stor appetitt på livet, og holdt fast i håp og optimisme til det siste. Savnet er stort.

Marit Råbu og Erik Stänicke